KonstKnekt – Kavlifondets og Vinterfestspill i Bergstadens Orkesterakademi
Røros har helt siden 1640-årene hatt erfaring med tysk og norsk samarbeid. Den tyske bergverksmannen Lorentz Lossius igangsatte samarbeid om gruvevirksomhet og tysk ingeniørkunst muliggjorde utvinning av kobber med stor økonomisk gevinst. Den tyske bergverksdirektør Peder Hiort avsatte penger til å bygge Bergstadens Ziir (Røros kirke). Den ble innviet i 1784. Vinterfestspill i Bergstadens (ViB) og Berliner Philharmoniker (BPO) ønsker nå å videreføre tradisjonen om tysk og norsk samarbeid innen en annen kunstform; musikk.
Videreføring av et godt samarbeid mellom Røros og Berlin
Å opprette KonstKnekt er en naturlig fortsettelse av det meget gode samarbeidet ViB har utviklet med BPO de siste årene. Dette startet ved at Marianne Thorsen inviterte oboist Christoph Hartmann til ViB for åtte år siden da hun var kunstnerisk leder for Vinterfestspill. Siden den gang har en rekke musikere fra Berlin og Tyskland gjestet ViB, hvor Christoph Hartmann var kunstnerisk leder i 2015. Samarbeidet resulterte også i noe så utenkelig som gjestespill med BPO i Røros kirke 1. mai i 2016 direktesendt på TV i Tyskland, Tyrkia, Kina, Japan og Norge og programmet ble solgt til en rekke land (potensielt flere 100-millioner seere).
Akademiet rendyrker orkestermusikeren
KonstKnekt er en videreføring av dette samarbeidet. Her får unge musikere undervisning av fremstående medlemmer av BPO. ViBs unike kontakt med orkesteret over flere år har gjort dette mulig. Unik er også muligheten for oss å knytte bånd mellom norske utdanningsinstitusjoner og BPO samt deres Orchester-Akademie (OABPO). Akademiet er orkesterets «utklekkingsanstalt» for de som ønsker å rendyrke en orkestermusiker-karriere. De blir undervist av orkesterets musikere, dirigenter og instrueres i den stil og «klangideal» BPO søker. I dag er ca 1/3 av orkesterets medlemmer rekrutert fra akademiet. Dette er selvsagt også et fantastisk springbrett for jobb som orkestermusiker over hele verden. Samarbeidet mellom ViB og BPO vil komme hele musiker-Norge til gode. Kandidatene som velges ut til å delta på KonstKnekt skal ha utdanning på master eller diplom-nivå. De skal som utgangspunkt være godkjente vikarer i minst ett av institusjons-orkestrene i Norge. Dette for å sikre at kvaliteten allerede er på et høyt nivå. Dette ikke er tilbud for studenter, men allerede topp kvalifiserte musikere som kan ha mulighet til en plass i OABPO og som på et senere tidspunkt kan innta en sentral plass i norsk musikkliv.
Muliggjør norske utøvere i Berliner Philharmoniker
Gjennom vårt akademi vil vi også kunne tilby utøverne karriereveiledning. Alle styremedlemmer i KonstKnekt er godt kvalifisert til dette, men ikke minst vil deltagerne få mulighet til å etablere kontakt og nettverk med mentorene fra BPO for videre studier og utvikling, samtidig som mentorene får kunnskap om norske utøvere, – utøvere de kanskje vil invitere til OABPO eller BPO. Da BPO gjestet Røros 1. mai i år, bemerket både Sir Simon Rattle og orkesterledelsen at de kunne tenke seg å ha norske utøvere i orkesteret, for de visste at Norge hadde svært mange gode, unge utøvere. Nettopp Sir Simon Rattle vil være en vi gjerne vil invitere til Røros for å gi de unge, norske utøverne inspirasjon og veiledning om veien fram.
Hvorfor KonstKnekt?
De norske institusjons-orkestrene har i den senere tid hatt stor grad av internasjonale søkere til vakante stillinger. Nivået på søkerne er høyt og konkurransen er knallhard. Dette er isolert sett svært gledelig for orkestrene, som kan velge og vrake blant topp utdannede musikere. Følgelig har andelen ansatte nordmenn sunket gradvis, og er nå enkelte steder under femti prosent. I de tilfellene hvor musikerne har fått sin utdannelse i Norge, og har etablert en naturlig tilknytning til norsk musikkliv, ser vi ingen betenkeligheter. Vi har en norsk musikktradisjon som er vel verd å ta vare på. MEN; dette vil kunne svekkes betraktelig med for stor andel musikere som er mer opptatt av sine egne tradisjoner, eller en «internasjonal standard».
Hver og en må også kunne være solister
Det er ikke gitt at alle solister kan spille orkester, men kravene til en orkestermusiker på topp nivå er så høye at de hver og en også må kunne være solister. Den musikkforståelsen som skal til for å være orkestermusiker er formidabel, og det krever at også de aller beste bør dedikere seg til orkestermusikk. Ved prøvespill ifb. med tilsetting av orkestermusikere viser det seg ofte at unge, norske utøvere mangler repertoarkunnskap i orkesterlitteraturen. De spiller gjerne glimrende som solister, men mangler kunnskap og innsikt i det å være orkestermusiker og her blir de i alt for stor grad forbigått av utenlandske musikere som gjerne er drillet i orkesterlitteraturen. For absolutt alle musikkens stilarter kreves full forståelse av stil, harmonikk, uttrykk, artikulasjon, teknikk, formidling og samhandling. Kun en håndfull orkestre i verden i dag kan sies å leve opp til disse kravene. Berliner Philharmoniker er uomtvistelig det mest profilerte av disse. KonstKnekt gir oss en gyllen mulighet til å dele deres unike tradisjon og kunnskap om orkesterspill.
Institusjonsorkestrene som bærebjelker i norsk musikkliv
Ved å gi noen av de toneangivende unge utøverne tilgang til denne kunnskapen og det nettverket som BPO besitter, vil vi kunne bygge opp en kompetanse og et engasjement som vil sikre og styrke de bærebjelkene som institusjonsorkestrene er ment å være i norsk musikkliv.
Setter standarden for orkesterutdanning i Norge
KonstKnekt skal representere toppen av orkesterutdanning i Norge, gi norske musikere de beste muligheter til å hevde seg både nasjonalt og internasjonalt og sette standarden for utdanning av de beste musikerne til det unike livet man kan ha som orkestermusiker.
«KonstKnekt». Begrepet kommer fra den tyske bergverksindustrien som ble en viktg del av Røros-samfunnet fra slutten av 1600-tallet. Ordet «konst» avledet fra «Kunst» med referanse til ingeniørkunst og ordet «knekt» eller «Knecht» (ung person), og slik ble KonstKnekt betegnelsen på en svenn/lærling innen bergverksindustrien.