Dagbok fra Landsberg am Lech – 19. Landsberger Sommermusiken.

Deltakere:

Knekter: Joachim Rødbergshagen, fiolin, Edvard Erdal, fiolin, Ragnhild Kyvik Bauge, fiolinMichael Grolid, bratsj, Mirjam Kammler, cello

Mestre: Christoph Hartmann, obo, Luiz Coelho, fiolin, Walter Küssner, bratsj, Øyvind Gimse, cello

Mandag 3. juli var alle KonstKnektene, Kari, Bjørn og Erling samlet i Landsberg.
Guttene var innlosjert hos foreldrene til Christoph Hartmann (Elke og Gerhard). Elke er daglig leder av festivalen – godt hjulpet av ektemannen og resten av familien – datter Carmen og hennes mann Arne og andre nære venner.
Damene bodde på klosteret – der også de fleste andre musikerne var innlosjert sammen med de 7-8 nonnen som fortsatt driver klosteret.
Lederen for nonnene, Antonie, var med på alle begivenhetene som fant sted på klosteret – fra matlaging, dekking, oppvask og bæring av øl.
Kari, Bjørn og Randi og Erling fikk tildelt egen ferieleiligheter (på vår regning).

Mandag kveld var alle ankomne samlet til en enkel aftensmat i klosteret, og trådene oss i mellom begynte å knyttes.

I tillegg til våre fem KonstKnekter var det også fire unge musikere – to fra Italia og to fra Bayern – som spilte obo, klarinett, fagott og horn.
De øvrige musikerne var profesjonelle fra Island (horn), Norge (cello og fiolin), Østerrike (fiolin), Ungarn (fløyte), Italia (c. Bass) og en rekke fra Tyskland.

Tirsdag 4. juli startet prøvene for alvor. KonstKnektene var spredt utover hele det mangfoldige programmet – et program som presenterte en rekke verk man til vanlig ikke hører.
Det ble en god prøve på «det virkelige liv» – å skulle øve inn og presentere på konsert med bare en eller to prøver.
For å foregripe konklusjonen – våre Knekter besto alle prøver med glans!

Tirsdag kveld tok vi ut på en lang vandring i det vakre landskapet rundt Landsberg. Vi skulle til en restaurant ved elven – der den nærmest var en sjø – og denne restauranten var det eneste huset i mils omkrets. Stedet lå inne i et skar som ble kalt Djevleskaret og derav navnet ” Teufelsküche”. Maten vi fikk var også djevelsk god.
Etter et godt og lystig måltid vandret vi i mørket hjem, men veien ble opplyst av tusener av ildfluer. Vi hørte villsvin, heldigvis inngjerdet, men rådyr vandret og gresset i skogslysningene.
En vakker kveld.

Onsdag 5. juli gikk igjen med til øving. På kvelden møttes alle i Klosterhagen (berømt melodi fra Ønskekonserten. Musikk A. Ketelby 1875-1959. Ofte plystret).
Der hadde venner av festivalen laget i stand stor grill-aften, og det var offisiell fotografering av alle deltagerne ikledd sine smakfulle lyseblå T-skjorter.
Maten var profesjonelt laget, og det vanket ubegrenset med drikke – både med og uten, og abbedissen sørget for at det var nok til alle.

Torsdag 6. juli fikk vi som ikke spilte en tur til en liten landsby sør for Landsberg. Der hadde de restaurert et «dobbelt-hus» fra 1600-tallet. Vi fikk en interessant omvisning, og så fikk vi en god, Bayersk lunsj. Ekstra stas at den med innledet med et glass sprudelwein til ære for Erling som ble 71.

Musikerne gjorde finpuss på programmet de skulle spille samme kveld. Da var sponsorer, offisielle gjester og frivillige invitert til «vorspiel» med bespisning.Det ble en flott prøve på hva KonstKnektene og de andre hadde utrettet på tre dager. Programmet var en konsert, og de neste dagene (de offisielle konsertene) hadde annet program.

Konserten ble innledet med smektende Wiener-musikk anført av Johannes Fleischmann (Wiener Phil).
Det ble av Borgermesteren og Landsråden (fylkesmann) trukket fram det unike samarbeidet som har oppstått mellom Berlin Filharmonien, Christoph Hartmann og Vinterfestspillene på Røros, og det ble fortalt at Christoph skal være kunstnerisk leder neste år, og at mange fra Landsberg skal reise dit. De pekte også på det unike samarbeidet ViB har fått med BerlPhil med KonstKnekt-prosjektet. Jubel fra salen!
Det var en prestasjon å spille så bra for temperaturen ute var over 30, og inne enda høyere.

Fredag 7. juli var oppkjøring til første offentlige konsert.
Åpningen var ved alle strykere og blåsere – Ouverturen til Rossinis opera «Barbereren i Sevilla». Vi skjønte med en gang at her hadde vi med noen av de aller beste musikerne i verden. Det strømmet på med Rossinis fagott-konsert, Poulencs Sekstett for piano, fløyte, obo, klarinett, horn og fagott.Etter pause fikk vi bl.a. en nonett med motiver fra Verdis «Siciliansk vesper» og Gounods «Lille Symfoni».
Stor suksess igjen.

Middagen ble server i klosterets festsal, og der etablerte vi et norsk bord. Jorunn og Jan Fridtjof m to venner, Kari, Bjørn, Randi og Erling + deres venner Sigrunn og Odd (fra Stavanger) utgjorde det hjørnet hver kveld.
Maten sto i stil med nivået på konserten.
Her er det på plass med en liten orientering om organiseringen.

Festivalen organiseres i sin helhet av Christoph og hans mor, Elke. Dette gjør de på en så fremragende måte at vi (Bjørn, Kari og Erling) som under de foregående uker har vært høyt og lavt – på, over, under prøver og konserter – disse dagene hadde det rene slaraffenliv, og de få spørsmål som dukket opp i forbindelse med Knektene, løste Bjørn på sedvanlig måte – fort og effektivt.

Bjørn og Erling hadde et godt møte med Christoph om 2018, og framdriften der er fin. Vi koblet også på Øyvind og tok for oss planen for 2017-18 for KonstKnektene – uker og ikke minst – hvem skal rekrutteres. Det ble avklart og henvendelser blir gjort personlig i august.

Lørdag 8. juli var det igjen prøver til kveldens konsert. For oss som bare var gjester var avkjølingsmulighetene i Inzell-bad i sentrum kjærkomne. Et flott bade- og parkanlegg midt i byen. De andre hadde siste runde på kveldens program.

Den bød på hele to urframføringer, En klarinettkvintett av Christian Ludwig Mayer (1974-) og vår egen ”knekt” Mikael Grolid (1997-) som stilte med en splitter ny duett for to bratsjer (Mikael og Walter Küssner). Enorm bifall for begge verkene. Ellers fikk vi høre en kvintett for piano og blåsere av Walter Gieseking – ja, han som var en fantastisk pianist og som har spilt en av de fineste tolkningene av Griegs a-moll på slutten av 1930-tallet.)
Ellers ble Per August Ölanders strykesekstett i A-dur framført. Dette verket har stått på «vår» repertoar-liste for KK. Et fint verk som leder tankene hen til Mendelsohn og som Dvorak fulgte opp i sin kammermusikk.
Som en feiende avslutning fikk vi Schuberts samtidige Franz Krommers Oktett op. 71 i Ess-dur.

Etter konserten var det igjen middag i klosterets festsal, og denne kvelden var det venner av Elke og Carmen som hadde laget maten. Igjen stor stemning rundt «norske-bordet», og våre knekter fordelte seg like uanstrengt rundt bordene med sine kolleger som når de spilte.

Søndag 9. juli var avslutningsdag, og et krevende program sto på arbeidsplanen for musikerne.
Konserten åpnet med den vakre strykesekstetten «Capricio» fra Richard Strauss´ opera med samme navn.
Deretter Beethovens bearbeidelse av sin egen strykekvintett op. 29 til Blåseoktett i Ess-dur op. 103.
Fenomenalt spill. Jeg (Erling ) sa til Christoph en kveld at det var så fint å høre at en gruppe blåsere kunne spille rent – sammen. Han så på meg med sitt litt skøyeraktige smil og sa: Ja, det hender faktisk noen ganger J

Ralph Vaughn Williams kvintett for piano, fiolin, bratsj, cello og kontrabass ble også en stor opplevelse – ikke minst takket være pianisten Angelika Merkle.
Og så kom finalen! Peter Tsjaikovskys Serenade op. 48 for strykeorkester. Og hvilket strykeorkester.
4 første inkl. Ragnhild og Edvard, 3 andre inkl. Joachim, to bratsj inkl. Mikael, tre cello inkl. Mirjam og Øyvind (som for øvrig spilte hele serenaden utenat) og en bassist (som kanskje kommer til Røros neste år).Det ble en oppvisning av de sjeldne. Både musikere og publikum ble til tider rørt til tårer av musikkens umiddelbare skjønnhet og det intense og varme samspillet.
Et bedre punktum for den musikalske opplevelse denne uken hadde vært, kunne ikke finnes.

Det ble selvsagt middag og fest etterpå, og hvor lenge den varte, vet bare hver og en. Det vi vet, er at alle kom seg avgårde fra Landsberg til neste bestemmelsessted.
For Bjørn, Kari og Erling var dette selvsagt en uke med store opplevelser, men det var også en uke der vi fikk knyttet forbindelser til fremragende musikere – ikke bare fra BerlPhil, men også fra Wiener Phil (Johannes Fleischmann – fantastisk fiolinist med wiener-musikk som spesiale), Albert Bocini (Italiensk  c. bass-virtuos), Clemens Weigel (cellist som har vært på Røros – fra München), Gabriella Pivon (fantastisk fløytist, bor i Berlin) osv osv.

Det ble en minnerik og verdig avslutning på første sesong med KonstKnekt – prosjektet.
Vi må igjen takke våre eiere, Kavlifondet og Vinterfestspill, samt våre samarbeidspartnere Talent Norge as og Dextra Musica for generøse bidrag som har gjort dette eventyret mulig.