1.11.16:

Bjørn Nessjø, Øyvind Gimse og Erling Dahl jr. ankom Berlin på kvelden.

Gjennomgang av planer.

 

2.11.16:

Lunch på Die Philharmonie. Møte med Christoph Hartmann og andre mentorer – og musikere som hadde vært på Røros 1. mai.

 

Onsdag kveld: Middag med møte på Trattoria á Muntagnola. Alle mentorene var der. I tillegg kom også Arild Erikstad fra NRK. Han var på annet oppdrag i Berlin, men klarte å flette inn mat-møtet vårt, og han kom sammen med fotograf til første prøve på torsdag morgen. Resultatet vil komme i Hovedscenen.

 

Møtet med mentorene var meget positivt, og de så med glede og forventning fram til neste dags første prøve – hele gruppen i Mendelssohns Oktett.

 

Mentorer:

Ludvig Quandt, cello

Luiz Coelho, fiolin

Walter Küssner, bratsj

Christoph Hartmann, obo

Øyvind Gimse, cello

 

Ankomst av KonstKnekter til hotell.

Ragnhild Kyvik Bauge, fiolin

Mirjam Kemmler, cello

Edvard Erdal, fiolin

Michael Grolid, bratsj

Joakim Røbergshagen, fiolin.

 

3.11.16:

Fra 10.00 var vi tildelt et fint prøverom i Die Philharmonie (414).

Første del av prøven ble viet opptak og intervju med NRK.

 

Fra kl. 1200 – 14.00 hadde de første fulle prøve på Mendelssohn

Prøven gikk meget bra, og det var tydelig at for eksempel Edvard Erdal – som spilte første fiolin – hadde lagt ned svært mye arbeid i forberedelsene. Dette oppmuntret og stimulerte så vel knekter som mestre.

 

Fra 14.30 – 16.00 var det prøve på Mozart obo-kvintett med Christoph Hartmann og Walter Küssner som mentorer og Edvard Erdal, Michael Grolid og Mirjam Kemmler som knekter.

 

Fra 19.00 – 21.30 var det prøve på Schostakovich kvartett nr. 8. Mentor var Ludwig Quandt og knekter var Ragnhild Kyvik Bauge, Joakim Røbergshagen og Michael Grolid.

 

Den første dagen var sikkert både en stor opplevelse og en stor påkjenning for studentene. Her satt de og spilte med noen av verdens fremste musikere på sitt instrument, og det gjorde de i samspill, ikke som professor – student, men som medspillere der mentoren gjennom spill, gester og kommentarer knyttet hver og en tettere sammen med hverandre og med musikken.

 

At de gjennom dagen – i pausene – kunne være i kantinen til musikerne, treffe og se sine mange forbilder og se at de var hyggelige og hardtarbeidende mennesker, ga en ekstra dimensjon til oppholdet.

 

Vi (Bjørn og jeg) som hadde vært sterkt involvert i 1. Maikonserten, fikk hyggelige gjensyn med de av musikerne som hadde fått lov til å være med dit. Det er ingen tvil om at den konserten satt sterkt i minne til utøverne, også.

 

4.11.16:

En tett prøveplan med de samme verkene og mentorene fra kl. 10.00 – 19.00.

I løpet av denne dagen ble det også åpning for at Øyvind Gimse tok en ekstra økt med de to fiolinene som ikke spilte Mozart, og Walter Küssner hadde en lengre økt med vår bratsj-knekt.

 

Under prøven kom også Sir Simon Rattle inn og hilste på musikerne og oss. Han hadde gjort ferdig generalprøve nr. 2 for turneprogrammet BPO skulle ha i USA – avreise mandag 7.11.! Svært hyggelig og generøst av ham. Han gjentok igjen at konserten på Røros hadde vært uforglemmelig og at kirken var en Guds gave for musikken.

 

Vi var alle invitert på konsert den kvelden. Schönberg, Webern og Berg (2. Wienerskole) før pausen og Brahms 2. Symfoni etter pausen.

 

Konserten i Die Philharmoni var en stor opplevelse. Stor musikk framført med ”verdens største og beste kammerorkester”.

Etter konserten var vi alle invitert til å komme bak i kunstnerkantina der det vanket både vått og tørt. Da vi kom inn den hemmelige bakveien som Christoph Hartmann hadde vist meg, kom vi rett til garderoben til Sir Simon Rattle. Vi stanset opp like ved, og jeg ventet på en anledning til å takke for konserten.

Jeg fikk også Sir Simon til å stille seg opp med våre Knekter, og det bildet lyser av glede hos samtlige.

 

Våre knekter gled godt inn i det festlige laget.

 

Berlinerfilharmonien har sitt eget orkesterakademi, og de hadde intensiv uke denne uken med konsert på søndag den 6.11. De var også til stede, og kontakter kunne knyttes.

 

5.11.16:

Prøver på de tre verkene fra 10.00 – 18.30.

Det var intense øvinger, og framskrittet var overbevisende stort. Alle mentorene var enige om at alle tre verkene skulle framføres på konserten søndag i sin helhet.

 

Etter prøvene var det konsert med BPO kl. 20.00, og de spilte Mahlers 7de symfoni + et lite stykke av Pierre Boulez.

 

Begge konsertene og det å være ”på huset” disse dagene gjorde skjellsettende inntrykk på alle.

 

6.11.16:

0900 – 10.30.

Generalprøve på Mendelssohn og Mozart.

11.00 – 13.00 Konsert med BPO-akademi i Kammersaal. Britten, Brahms, Bach og Beethoven.

 

Konserten vår skulle holdes i Den norske sjømannskirken i Landhausstrasse 28. Hilde Barsnes – prest – hadde gjort et godt forarbeid, og kirkerommet ble ordnet for konsert. Fra 17.30 – 1830 hadde Schostakovitch-kvartetten sin generalprøve.

 

Det var meget godt besøk, og den norske ambassadøren til Tyskland, Elisabeth Waraas var også til stede.

 

Hilde Barsnes ønsket velkommen, og resten av konserten ble presentert av undertegnede.

Programmet var: Schostakovitch, Mozart – kort vaffelpause – og Mendelssohn.

 

Etter konserten hadde Christoph Hartmann bestilt plass på en nærliggende og meget autentisk, japansk restaurant. Det var en oppstemt og oppspil(l)t gjeng som vandret dit.

Ved ankomsten oppdaget vi at konsertmester Daishin Kashimoto satt der med sin kone(?). Han var jo også konsertmester på Røros, og han spilte begge konsertene mens vi var i Berlin. Stor glede.

 

Etter dette tok ”vi gamle” en liten oppsummering på hotellet, mens ungdommene tok en tur på byen.

 

7.11.16:

Samling om morgenen til frokost og farvel for denne gang.

Alt tydet på at dette hadde vært en uforglemmelig uke for studentene.

 

Det er derfor ekstra gledelig at vi kan få til en ekstra uke – 1ste uke i februar – på Røros med de samme folkene. Det er en vinterferieuke i Berlin, så vi inviterer mentorene med familie (om ønskelig) til Røros, og vi starter 1. Februar. Konsert søndag ettermiddag/kveld og avreise mandag 6.2.17.

Christoph Hartmann ble så begeistret av knektene at han inviterte alle ned til sin kammermusikkfestival i Landsberg am Lech første uken i juli.

Dette betyr at vi allerede dette første året har fått organisert og finansiert 26 arbeidsdager med mentorene og knektene.

 

Jeg tror vi kan si at våre målsettinger er oppfylt så langt.

Vi fikk samlet fem godt kvalifiserte unge musikere som tok denne oppgaven og utfordringen meget alvorlig. De utviste et engasjement og en disiplin som imponerte – ikke bare meg, men i like stor grad mentorene.

 

Vi har jo som målsetting at noen av våre – enten i denne runden eller neste – skal vise seg å være godt kvalifiserte til å bli tatt opp på BPO-akademiet. I følge mentorene var i alle fall et par av våre tett på det nivået allerede. (Det er en gjennomsnittsalder på akademiet på 22-23 år. Våre er jo yngre enn det, så de har tid ennå).

 

Samarbeidet mellom Berlin og oss har vært enestående godt. Christoph Hartmann er en meget spesiell personlighet som evner å binde mennesker sammen på alle nivåer. (Han er tydeligvis et effektivt lim i orkesteret, også.) Han har også organisert alt med sine kolleger, og når vi har Bjørn og Kari som følger opp dette som bare de kan, har dette tiltaket blitt gjennomført med presisjon (inkl. fleksibilitet) og kvalitet i alle ledd.

 

Styret (Øyvind, Tor Espen og Erling) har medvirket hver på sin måte, og summen av det har også vært meget høy.

 

Tatt i betraktning av at planleggingstiden fra vi hadde økonomien på plass til gjennomføring var ganske kort, er dette nok et eksempel på at organisasjonen er slik innrettet at når det er klart for å ta det første skritt, ja så tar man det !

 

Det vil bli spennende å få høre knektenes reaksjoner og reaksjonene i deres miljøer (medstudenter og lærere).

 

Vi kan med glede og forventning se fram til neste samling – på Røros.

 

Bergen 11.11.16

 

Erling Dahl jr.

Styreleder KonstKnekt.